Aktiv bruk av tester gir bedre resultat av opplæringen
Interessant forskning viser at de som tar tester husker mer. Bruk av tester i en læringsprosess gir et bedre sluttresultat på en eksamen.
Siden april 2009 er det gjennomført flere enn 8000 kunnskapstester i autorisasjonsordningen. Som en forberedelse til AFR sin kunnskapsprøve er det i samme periode blitt gjennomført et stort antall tester i SPAMA’s Testbibliotek, samt en rekke mindre tester i e-læringskursene til SPAMA.
En generell oppfatning er at det er nyttig å benytte slike tester underveis i en læringsprosess som en kontroll på at man har lært det man bør lære, og eventuelt å avdekke manglende læring.
Her presenterer vi kortfattet litt fra to forskningsprosjekter. De viser at tester har en positiv effekt på læring og således gir et større utbytte av opplæringen enn om man ikke bruker tester.
Tester gir bedre sluttresultat
Et interessant forskningsprosjekt viser tydelig at bruk av tester i en læringsprosess gir et bedre sluttresultat på en eksamen. Eksamenen ble gjennomført ved realfagstudiet over et halvt år på Universitetet i Melbourne. Angus and Watson (2009) ønsket å finne ut om de som tok tester underveis i læringen lærte mer, og gjorde det bedre på den avsluttende eksamen i forhold til de som ikke benyttet tester. For å finne ut dette benyttet man to grupper med 1500 studenter, hvor den ene gruppen fikk fire tester underveis i et studieløp og den andre gruppen fikk ingen tester. De fant at gruppen som fikk tester underveis i læringen oppnådde betydelig bedre resultater på avsluttende eksamen. Dette innebærer at bruk av tester i opplæring gir et bedre utbytte på sluttresultatet, altså mer og bedre kunnskap.
Ulike årsaker til at tester gir effekt ble belyst i en tidligere nyhetsartikkel: http://www.spama.no/Aktuelt/Nytte-og-effekter-av-tester-som-en-del-av-laringen/
Bruk av tester sørger for at det lærte beholdes lenger
Et annet forskningsprosjekt utført av Roediger and Karpicke (2006) undersøkte om tester har effekt utover det at man får en repetisjon av fagstoffet. Utgangspunktet var å studere forskjellen mellom å lese en tekst flere ganger i forhold til å lese en tekst færre ganger kombinert med test. Antakelsen var at de som får tester vil huske det bedre i fremtiden enn om de ikke hadde blitt testet men heller repetert den samme teksten.
Roediger and Karpicke benyttet grupper med studenter som studerte flere korte prosatekster om generelle vitenskapelige emner i to eksperimenter i en opplæringsprosess.
Eksperiment 1 (130 studenter):

I fase 1 tok studentene enten test etter å ha lest hver av de tildelte tekstene uten tilbakemelding, eller studerte hver enkelt tekst på nytt. I fase 2 fikk alle studentene avsluttende tester for å teste hva de husket etter 5 minutter, 2 dager og en uke senere. Etter 5 minutters testen husket de som leste tekstene en gang til noe mer enn de som hadde lest teksten en gang og tok en test. På testene etter 2 dager og en uke ble bildet snudd på hodet. Har viste det seg at tester hadde en betydelig effekt for å beholde kunnskapen lenger.
Eksperiment 2 (180 studenter):

I eksperiment 2 var hensikten å undersøke effekten av repeterende lesing (S) av tekstene eller repeterende testing (T).
I fase 1: SSSS kun lesing, SSST lesing og kun en test, STTT lesing en gang og tre tester. I fase 2 fikk studentene en avsluttende test, etter 5 minutter og en uke senere. Etter 5 minutters testen husket de som leste teksten flere ganger, mer enn de som tok test. På testen etter en uke ble bildet nok en gang snudd på hodet. De som tok tester i stedet for å studere teksten husket betydelig mer.
Tap av kunnskap etter en uke:

Vist på en annen måte så har tap av kunnskap etter en uke en direkte sammenheng mellom læringsbetingelsene (SSSS, SSST og STTT).
Begge eksperimentene viste det samme mønsteret; Umiddelbar testing etter å ha studert en tekst gjør at kunnskapen beholdes lenger enn bare det å studere teksten. Det som også er interessant her er at det ikke ble gitt tilbakemelding på testoppgavene i fase 1, og at de som studerer teksten på nytt i stedet for å ta test, får repetert 100 % av teksten.
Repetisjon som inkluderer tester gir resultater
Repetisjon ved å lese tekst flere ganger er en mye brukt strategi for studenter og anbefales også ofte av dem som underviser. Studenter vil også ofte foretrekke repeterende lesing, fordi det gir kortsiktige effekter som vist over, som de antar også gir mer langsiktige effekter. I forhold til også å benytte tester i en læringsprosess vil en slik læringsstrategi gi mindre effekt enn om man involverer testing som et virkemiddel for å beholde kunnskapen lenger. Systematisk testing som en del av opplæring gir altså effekt på langsiktig læringsutbytte og det gir et bedre resultat på eksamen.
Referanser
Angus, Simon and Watson, Judith 2009: Does regular online testing enhance student learning in the numerical sciences? British Journal of Educational Technology Vol. 40 No 2, 255-272.
Roediger, Henry L. and Karpicke, Jefferey D. 2006: Test-Enhanced Learning - Taking Memory Tests Improves Long-Term Retention. Psychological Science, Volume 17, Number 3, 249 – 255.
Ønsker du nærmere opplysninger om tester, ta gjerne kontakt med testansvarlig Hans Jørgen Lund, tlf. direkte 22 98 65 71, mobiltlf. 932 85 300, eller med salgssjef Anne-Line Moren, anne.line.moren@spama.no, tlf.: 22 98 65 69.