Rådgiveren skal vite nok om fagområdene til å erkjenne sin egen faglige begrensning, og vite hvor man kan henvende seg til fagekspertise der det er nødvendig. Rådgiveren skal forstå implikasjoner av bestemte økonomiske disposisjoner, og ha forståelse for relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

En finansiell rådgiver skal vite hvilket rammeverk som regulerer rådgivningsprosessen og kunne anvende denne i praktisk arbeid, enten det er regulert gjennom lovverk og retningslinjer, (bransje-) normer eller etisk standard.

Alle kompetanseområdene har innslag av kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Det er likevel slik at kunnskap er den viktigste pilaren i fag- og produktdelen av opplæringen, som igjen danner grunnlag for ferdigheter i den konkrete rådgivningssituasjon. Rådgiveren må for eksempel besitte visse ferdigheter innen anvendt økonomisk analyse, kalkulasjon og praktisk lovanvendelse for å kunne gi konkrete råd som harmonerer med kundens praktiske situasjon.

Etterlevelse av ”God Rådgivningsskikk” er helt avgjørende for kvaliteten i rådgivningen, og det understrekes derfor at de skal gjelde for all rådgivningsvirksomhet i finansnæringen.